Visste du at et hjelpemiddel kan være med på bygge bro mellom terapeutisk intervensjon og daglig stimulering? Møt to barn som har hatt stor fremgang ved hjelp av vårt nye hjelpemiddel, Hibbot.
Lauranne er en tre år gammel jente med spastisk bilateral CP, funksjonsnivå GMFCS III. Hun forflyttet seg tidligere ved å åle seg på magen og dra seg opp ved hjelp av armene, uten særlig hjelp fra føttene. Selv om hun ble sterkere etter hvert, hadde hun muskelsvakheter som gjorde det utfordrende å gå med rullator.
For personene rundt Lauranne var det ganske tydelig at hun måtte starte trening i stående, vektbærende stilling om hun skulle bli sterk nok til å gå. Fysioterapeuten hennes introduserte Laurenne og familien for hjelpemiddelet Hibbot, som hun tok i bruk kun 18 måneder gammel. Hovedmålet var å lære å stå, og samtidig opprettholde en god stående posisjon og holde balansen.
Hun begynte å gå til fysioterapeuten fem ganger i uken, hvor 30 minutter av tiden gikk til trening i Hibbot. Etter fire måneder kunne hun utvide treningen og ta med Hibbot hjem og i barnehagen.
Vil du vite mer om CP? Les vår ressursside med svar på de fleste av dine spørsmål.
Første steg etter bare noen måneder
Lauranne kunne ta sine første steg allerede sju måneder inn i treningsperioden. Ettersom muskelstyrken økte gradvis i hele kroppen, kunne den mekaniske støtten reduseres. I dag trives hun godt i Hibbot, og fortsetter å gjøre fremskritt. Hun går stadig lengre, og bruker mindre og mindre energi på å gå og holde balansen. Moren hennes forteller at de ikke kunne vært mer fornøyd med Hibbot og resultatene hjelpemiddelet har gitt:
For oss har Hibbot vært en av de viktigste faktorene for Laurannes fremgang. Det var ganske lett å se at hjelpemiddelet ga henne mer styrke og stabilitet. Lauranne skinner virkelig når hun kan gå rundt med de andre barna i klassen – det er utrolig godt å se!
Les også: Hvordan planlegge ferie med barn som har funksjonsnedsettelser
Maddox har gjort enorme fremskritt
Maddox er en tre år gammel gutt med et svært sjelden genetisk syndrom som gjør det vanskelig å forutse hvordan grovmotorikken hans utvikles. Ettersom han ikke kunne bevege seg fritt på egen hånd, ble Maddox vant til å dytte seg selv rundt på gulvet i sittende. I tillegg trengte han hjelp til å aktivere musklene i føttene. Dette gjorde ham selektiv i valg av leker og begrenset interaksjonen med andre.
Maddox har dessuten sensitive håndflater, som sammen med den selektive atferden førte til en vegring for å støtte seg til ting. Det gjorde det svært utfordrende for ham å utvikle grovmotorikk og balanse.
For Maddox’ fysioterapeut og foreldre var det tydelig at noe måtte gjøres. De bestemte seg for å teste Hibbot, slik at han kunne ha hendene fri og lære seg å stå ved å la føttene bære mer vekt.
Resultater og fordeler
Maddox har gjort store fremskritt, både fysisk og mentalt. Nå foretrekker han å stå fremfor å sitte, han er mer oppmerksom på omgivelsene og klarer tydelig å uttrykke hva han liker og ikke. I dag har Maddox kommet så langt at han kan stå i Hibbot og forflytte seg bakover med ekstenderte hofter. Han kan bøye seg ned og rette ut knærne på en kontrollert måte og til og med ta noen steg hvis han vil ha tak i favorittleken.
I tillegg har han blitt mer oppmerksom på egen kroppsholdning og gjør en innsats for å beholde balansen. Siden han har blitt bedre til å stå, kan Maddox bruke hendene sine til å leke og kommunisere med venner. Som en følge har hendene blitt mindre sensitive.
Les også: Fysioterapi alene er ikke nok
Moren hans forteller at Maddox gjør fremskritt – også når han ikke trener i Hibbot: «Han utforsker huset ved å krabbe på knær og hender. I motsetning til tiden før Hibbot, kan Maddox nå krabbe opp i knestående – helt selv.»
