19.nov.2025Skoliose hos barn med cerebral parese
Back to Blog Overview
Skoliose er en vanlig ortopedisk utfordring hos barn med cerebral parese (CP), og det kan være krevende for familier å både forstå og håndtere. Endringer i muskeltonus, kroppskontroll og bevegelsesmønster gir økt belastning på rygg, hofter og bekken når barnet vokser. Derfor er tidlig og regelmessig oppfølging viktig gjennom hele oppveksten.
I denne artikkelen kan du lese om:
- Hva skoliose er og hvorfor den oppstår ved CP
- Hvor vanlig det er og hvilke barn som har størst risiko
- Hvordan hofter og rygg påvirker hverandre
- Hvordan skoliose kan påvirke komfort, pust og hverdagsliv
- Oppfølging og tidlig intervensjon
- Hvordan tidlig oppfølging ser ut i praksis
- Hva dette betyr for deg som forelder
- Behandlingsmuligheter
Hva er skoliose og hvorfor oppstår det ved CP?
Skoliose betyr at ryggraden bøyer seg sideveis i stedet for å være rett. Barn med cerebral parese har økt risiko for å utvikle skoliose, og dette skyldes blant annet:
- Muskelsvakhet
- Spastisitet
- Redusert bol- og muskelkontroll
Disse faktorene kan gjøre at ryggraden bøyer eller vrir seg, spesielt i perioder med vekst. Kurven kan være liten i starten, men øke gradvis.
Hvor vanlig er det, og hvem har størst risiko?
Skoliose er relativt vanlig hos barn med CP, men risikoen varierer avhengig av barnets bevegelsesnivå, kroppskontroll og daglige posisjonering.
Barn på GMFCS-nivå IV og V – som har større utfordringer med å sitte og gå selvstendig – har høyest risiko. Dette skyldes blant annet:
- Redusert kontroll av kroppen
- Mindre variasjon i bevegelse gjennom dagen
- Vansker med å holde en oppreist stilling
Andre risikofaktorer kan være:
- Rask vekst i puberteten
- Varierende muskeltonus eller svak bol muskulatur
- Hofteforskyvning eller bekkenskjevhet
- Mangelfullt eller ikke godt nok tilpasset sittesystemer
Gross Motor Function Classification System (GMFCS)
For å forstå hvorfor noen barn har høyere risiko, er det nyttig å vite hvordan grovmotorisk funksjon klassifiseres ved cerebral parese. GMFCS beskriver hvordan barn beveger seg og fungerer i hverdagen – hjemme, på skolen og i nærmiljøet. Systemet vektlegger hva barnet gjør regelmessig, ikke enkeltprestasjoner.
Her er en kort oppsummering av nivåene for barn mellom 6 og 12 år:
GMFCS I
Går selvstendig i alle miljøer og går i trapper uten rekkverk.
GMFCS II
Går i de fleste miljøer og bruker rekkverk i trapper.
GMFCS III
Bruker håndholdt ganghjelpemiddel innendørs og kan gå i trapper med støtte.
GMFCS IV
Trenger fysisk støtte eller elektrisk rullestol for de fleste forflytninger i hverdagen.
GMFCS V
Transporteres i manuell rullestol i alle miljøer og har betydelige utfordringer med kontroll av hode, kropp, arme og bein.
Hvordan hofter og rygg påvirker hverandre
Hofter, bekken og rygg arbeider sammen for å holde kroppen oppreist og i balanse. Når én del blir skjev eller overbelastet, prøver de andre ofte å kompensere. Hos barn med CP kan dette samspillet bli ubalansert og føre til endringer som påvirker sittestilling, komfort og mobilitet.
Mange barn med CP utvikler hofteluksasjon, der lårbenshodet gradvis beveger seg ut av hofteskålen. Dersom dette skjer mer på én side, kan bekkenet tippe – såkalt bekkenobliquitet (PO).
Forskning viser at hofteproblemer er en viktig årsak til bekkenskjevhet. Når bekkenet tipper, må ryggen bøye seg for å kompensere, noe som kan føre til skoliose – ofte med kurven bort fra den høye siden av bekkenet.
Det kan også gå motsatt vei. Hvis skoliose utvikles først, særlig i nedre del av ryggen:
- Kan den trekke bekkenet ut av stilling
- Føre til at barnet sitter skjevt og belaster én hofte mer
- Over tid forverre hofteutglidningen
Hvordan skoliose kan påvirke komfort, pust og hverdagsliv
Skoliose handler ikke bare om ryggradens form – den kan påvirke hvordan barnet har det i hverdagen.
En større kurve i ryggen kan føre til:
- Vansker med å sitte eller bli posisjonert
- Smerter i rygg eller hofter
- Redusert pustekapasitet i alvorlige tilfeller
- Utfordringer med personlig stell eller påkledning
Oppfølging og tidlig intervensjon
Tidlig oppfølging er et av de mest effektive tiltakene for å forebygge eller bremse utviklingen av skoliose hos barn med CP. Flere oppfølgingsprogrammer dokumenterer dette – blant annet det norske og svenske cerebral parese oppfølgningsprogram (NorCP og CPUP).
CPUP er et av verdens mest vellykkede eksempler på hvordan systematisk og langvarig oppfølging kan beskytte barns hofter, rygg og muskelskjelett.
Den største dokumenterte effekten er reduksjonen i hofteluksasjon – fra rundt 10 % til bare 0,4 %. Dette henger tett sammen med utviklingen av skoliose, siden hofter, bekken og kroppsholdning påvirker hverandre.
Tidlig identifisering er helt avgjørende. Ofte oppstår tegn i hofter og bekken lenge før skoliose blir synlig.
Hvordan tidlig oppfølging ser ut i praksis
I det norske oppfølgningsprogrammet av barn med CP (NorCP) ser en systematisk oppfølgning vanligvis slik ut:
Regelmessige kliniske undersøkelser
Vurdering av:
- sittestilling og stående stilling
- ryggens linje og rotasjon
- symmetri i overkroppen
- muskeltonus og balanse
Ved endringer økes oppfølgingen eller det tas bildediagnostikk.
Røntgen ved behov
Barn med asymmetri eller høy risiko (GMFCS III–V) får røntgen med faste intervaller for å oppdage tidlige forandringer i rygg eller hofter.
Oppfølging basert på GMFCS
GMFCS-nivået avgjør:
- hvor ofte barnet skal følges opp
- hvilke forebyggende tiltak som er relevante
- når ortoped bør involveres
Tidlig oppfølging av hofter og bekken
Fordi hofteproblemer ofte kommer før skoliose, vurderes:
- hofteutslag (spesielt abduksjon)
- migrasjonsprosent (MP)
- bekkenstilling i ulike posisjoner
Et sterkt tverrfaglig team
Forebygging fungerer best når fysioterapeuter, ergoterapeuter, ortopeder og resten av teamet jobber sammen. Små endringer er lettere å håndtere når flere følger med.
Standardiserte måleverktøy
Konsekvente og validerte målemetoder gjør det mulig å oppdage selv små endringer og sette inn tiltak raskt.
Fokus på hverdagen
Forebygging skjer ikke bare på klinikken:- stødig og symmetrisk sittestilling
- riktig innstilt rullestol og sittesystem
- variasjon mellom å sitte–stå–ligge
- vedlikehold av muskellengde og bevegelighet
Familier, skole og helsepersonell samarbeider om gode rutiner.
Hva dette betyr for deg som forelder
Dersom barnet ditt deltar i et oppfølgingsprogram som NorCP, er det gode muligheter til å oppdage skoliose tidlig og forebygge komplikasjoner.
Vær oppmerksom på tidlige tegn
Se etter:
- redusert bevegelse i hoftene
- at barnet lener seg til én side
- skjev sittestilling
- klær som sitter annerledes
- stivhet eller ubehag
Del eventuelle observasjoner med behandlingsteamet.
Sørg for god posisjonering
Hjemme og på skolen:
- sørg for godt sittesystem
- oppmuntre til variasjon i stillinger
- bruk ståstativ om det er anbefalt
- følg bevegelighetsrutiner
Små daglige tiltak gjør stor forskjell.
Be om en tydelig oppfølgingsplan
Teamet bør forklare:
- hvor ofte barnet skal undersøkes
- når det er behov for røntgen
- hvilke mål fysioterapien har
- hva som skjer hvis tidlige tegn på skoliose oppstår
Behandlingsmuligheter
Behandlingen avhenger av hvor stor kurven er og hvordan skoliosen eventuelt påvirker barnet.
Konservative (ikke-kirurgiske) tiltak inkluderer:
- Posisjonerings- og sittesystemer: spesialtilpassede stoler og puter som gir støtte og symmetri.
- Korsett: noen barn har nytte av korsetter som gir støtte og avlastning.
- Fysioterapi: trening for å styrke og forbedre kroppskontrollen.
Hvis kurven fortsetter å utvikle seg, gir smerter eller påvirker pusten, kan ortoped vurdere kirurgi, som for eksempel avstivning, for å rette og stabilisere ryggraden.
Kirurgi er et stort valg, men kan gi bedre sittestabilitet, komfort og livskvalitet. Teamet veileder i risiko og forventet nytte.
Referanser:
Yen W, Gartenberg A, Cho W. Pelvic obliquity associated with neuromuscular scoliosis in cerebral palsy: cause and treatment. Spine Deform. 2021 Sep;9(5):1259-1265. doi: 10.1007/s43390-021-00346-y. Epub 2021 Apr 16. PMID: 33861427.
Casey J, Agustsson A, Rosenblad A, Rodby-Bousquet E. Relationship between scoliosis, windswept hips and contractures with pain and asymmetries in sitting and supine in 2450 children with cerebral palsy. Disabil Rehabil. 2022 Nov;44(22):6738-6743. doi: 10.1080/09638288.2021.1971308. Epub 2021 Sep 6. PMID: 34487468.
Casey J, Agustsson A, Rosenblad A, Rodby-Bousquet E. Relationship between scoliosis, windswept hips and contractures with pain and asymmetries in sitting and supine in 2450 children with cerebral palsy. Disabil Rehabil. 2022 Nov;44(22):6738-6743. doi: 10.1080/09638288.2021.1971308. Epub 2021 Sep 6. PMID: 34487468.
Helenius IJ, Viehweger E, Castelein RM. Cerebral palsy with dislocated hip and scoliosis: what to deal with first? J Child Orthop. 2020 Feb 1;14(1):24-29. doi: 10.1302/1863-2548.14.190099. PMID: 32165978; PMCID: PMC7043124.
Hägglund G. Association between pelvic obliquity and scoliosis, hip displacement and asymmetric hip abduction in children with cerebral palsy: a cross-sectional registry study. BMC Musculoskelet Disord. 2020 Jul 14;21(1):464. doi: 10.1186/s12891-020-03484-y. PMID: 32664926; PMCID: PMC7362488.
