Hvilket ganghjelpemiddel fungerer best?

Som barnefysioterapeut ser jeg alltid etter løsninger som kan forbedre barns stå- og gåfunksjon. Til min frustrasjon har det vært vanskelig å finne ganghjelpemidler som understøtter den treningen som jeg gjennomfører i klinikken, hvor hendene mine er det viktigste redskapet for støtte og korreksjon.

Derfor dypdykket jeg i eksisterende forskning rundt gangtrening for deretter å utvikle et nytt ganghjelpemiddel som har til hensikt å bygge bro mellom trening som gjøres i fysioterapi og trening barnet gjør selv i hverdagen. Denne bloggen oppsummerer en presentasjon jeg gjorde under årets EACD-konferanse i Paris.

Forbedre gangpotensialet

Det er ikke lett å gi svar på spørsmålet "Hvilket ganghjelpemiddel fungerer best" siden det avhenger av alvorlighetsgraden av motorisk funksjon og det diagnostiske potensialet for å kunne gå selvstendig eller med støtte. Jeg bestemte meg for å fokusere forskningen på populasjonen barn med cerebral parese GMFCS, nivå I-III, der omtrent 70% av barna har mulighet til å utvikle motorisk kontroll for å gå. Samtidig vet vi at dersom gangmønstret blir fleksjonspreget (crouch gait), avtar evnen til å kunne gå over tid, og 50% av disse barna vil til slutt miste evnen til å gå enten som ungdom eller ung voksen. 

Denne gruppen pasienter har vanligvis redusert motorisk kontroll, lav muskelstyrke og havner ofte i en fleksjonspreget stilling både i stående og når de går. Om dette ikke følges opp og behandles i tidlig alder, er det risiko for at barnet utvikler feilstillinger, muskelkontrakturer og gangen blir ineffektiv og svært energikrevende, spesielt ved vekst og når kroppsmassen øker. Behandling og forebygging av dette gangmønsteret er krevende, men har stor innflytelse på graden av funksjonshemning. Hjelpemidler brukes ofte som en del av gangtreningen og for å øke barnets selvstendighet. Jeg var nysgjerrig på hvilke ganghjelpemidler som gir best resultat og til hvilke typer pasienter. 

I samarbeid med Universitetet i Antwerpen i Belgia foretok jeg en litteraturgjennomgang med fokus på effekten av forskjellige ganghjelpemidler. Konklusjonene var nedslående. Totalt 44 studier på et bredt utvalg av ganghjelpemidler viste lav grad av evidens på grunn av studiedesign, små utvalg og heterogenitet i populasjonsutvalgene (Lebeer 2019). Det er behov for ytterligere forskning innen ganghjelpemidler, både når det gjelder vurdering, utvalg og implementering av disse.

Suksesskriterier i gangrehabilitering

Selv om det er lav grad av evidens på studier som omhandler ganghjelpemidler, viser forskningen at noen kriterier er avgjørende for å lykkes med intervensjoner, blant annet;

• Tidlig, intensiv og oppgavespesifikk trening
• Selvinitierte og varierte bevegelser
• Trening integrert i barnets miljø
• Morsomme og motiverende aktiviteter
• Vektforskyvning og balanse på ett ben
• Trunkus stabilitetstrening som kan forbedre muskelsynergi

Jeg har forsøkt å finne et hjelpemiddel som fasiliterer gange med fokus på god postural posisjonering, ekstensjon over hofte og kne i tillegg til at muskelaktivitet initieres, men har ikke hatt hell med å finne det rette produktet. Jeg ble i tillegg frustrert over å se mine pasienter returnere til sitt patologiske gangmønster så snart de forlot fysioterapiklinikken, med eller uten rullator. 

Dette førte til at jeg sammen med et tverrfaglig team og Universitet i Leuven, Belgia, igangsatte en mulighetsstudie med hensikt å utvikle et nytt ganghjelpemiddel - fra prototype til sluttprodukt. Det primære målet var å teste om det nye ganghjelpemiddelet kunne stimulere hensiktsmessig posisjonering i stående og gående, øke ekstensjonsaktivitet i underekstremiteten og muliggjør vektoverføring fra et ben til et annet uten at barnet må lene seg på et sete eller annen håndholdt støtte.  

Teknisk utvikling av et nytt ganghjelpemiddel startet i felten

Mulighetsstudien underbygger utviklingen av Hibbot, et ganghjelpemiddel med justerbar støtte i seks frihetsgrader (6DOF). Korsettet rundt bekkenet gir støtte til bekkenet og nedre del av trunkus, på samme måten som hendene til fysioterapueten støtter barnets bekken. Dette bidrar til kontroll av hodet og øvre del av trunkus. I tillegg har barnet hendene fri, som gir større bevegelsesfrihet og mulighet til å delta i hverdagsaktiviteter. På den måten blir treningen mer intensiv, morsom og på barnets premisser. 

Konklusjonen på mulighetsstudiet var at vi hadde nok innsikt i anvendbarheten og effekten av hjelpemidlet til at vi kunne utarbeide en protokoll for et nytt og nå pågående studie (tverrsnittstudie).

Lovende resultater fra et tverrsnittstudie

En tverrsnittstudie ble gjennomført i 2018-2019 der vi hadde som mål å sammenligne gangmønsteret i Hibbot  versus gangmønsteret i barnets habituelle ganghjelpemiddel. Følgende parametre ble målt:

• Kinematikk i underekstremitetene og trunkus ​
• Temporale og spatiale parameter  
• Videoanalyse av gangmønster 
• Reaksjonskraft til underlaget

Ikke alle resultatene er offisielle ennå, men studiet viser blant annet en betydelig bedre hofte- og kneekstensjon i Hibbot sammenlignet med gange i barnets habituelle ganghjelpemiddel.

Jeg er veldig motivert for å forske videre på effekten av Hibbot og sikre at Hibbot blir et verdifullt valg når det gjelder å understøtte barnets motoriske utvikling. Flere resultater fra studien kommer så snart artikkelen er publisert. Så følg med!

Om du ønsker mer informasjon om Hibbot, er du velkommen til å ta kontakt med meg.

Referanser