Login for NAV
FacebookInstagramYoutubeLinkedInTwitter

20.feb.2026Hva er GMFCS, og hvorfor brukes det?

Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig
Back to Blog Overview

Gross Motor Function Classification System (GMFCS) er et klassifiseringssystem for barn med cerebral parese (CP), som hjelper helsepersonell med å beskrive motoriske funksjon, for eksempel hvordan barnet sitter, står, går og om det bruker ganghjelpemidler. GMFCS gjenspeiler det barnet vanligvis gjør fra dag til dag. 

I denne artikkelen kan du lese om: 
• Hva er GMFCS? 
• Hva betyr GMFCS-nivåene (I–V)? 
• Hvordan påvirker alder GMFCS? 
• Hvem fastsetter barnets GMFCS-nivå? 
• Kan GMFCS-nivået endre seg over tid? 
• Hvorfor brukes GMFCS? 
• Er GMFCS det samme som GMFM? 
• Betyr et høyere GMFCS-nivå at terapi ikke vil hjelpe? 

Hva er GMFCS? 

GMFCS står for Gross Motor Function Classification System og er et klassifiseringssystem for barn med cerebral parese (CP). Det er et verktøy som brukes av helsepersonell for å beskrive barnets motoriske funksjon – altså hva barnet vanligvis gjør i hverdagen. Klassifiseringen fokuserer på:
  • Sitte
  • Stå
  • Gå
  • Bruk av ganghjelpemidler (ved behov) 
GMFCS måler ikke intelligens, innsats eller potensial. Det handler kun om grovmotorisk funksjon. GMFCS er oversatt til flere språk. Du finner dem her. 

Hva betyr GMFCS-nivåene (I–V)? 

GMFCS har fem nivåer, basert på typisk bevegelser i hverdagen. Overskriftene for hvert nivå er basert på den mobiliteten som er mest karakteristisk etter seksårsalder: 

  • Nivå I – Går uten begrensninger 

  • Nivå II – Går med begrensninger  

  • Nivå III – Går med håndholdt forflytningshjelpemiddel 

  • Nivå IV – Begrenset selvstendig forflytning; kan bruke elektrisk rullestol 

  • Nivå V – Svært begrenset viljestyrt bevegelse; er avhengig av hjelp fra omsorgspersoner og rullestol 

Det er viktig å understreke at nivåene beskriver hva barnet vanligvis gjør, ikke barnets beste eller dårligste dag. 
 
GMFCS-levels

Hvordan påvirker alder GMFCS?

GMFCS bruker aldersinndelinger, fordi bevegelse naturlig endrer seg etter hvert som barnet vokser. Barnet sammenlignes alltid med jevnaldrende – ikke med yngre eller eldre barn. 
 

  • Under 2 år

  • 2–4 år 

  • 4–6 år 

  • 6–12 år 

  • 12–18 år 

For eksempel vil en toåring på GMFCS nivå II og en tenåring på samme nivå se svært ulike ut og det er helt som forventet. Nivået forblir det samme, men beskrivelsen endres med alder for å gjenspeile hva som er typisk på det aktuelle utviklingstrinnet. 

Hvem fastsetter barnets GMFCS-nivå? 

GMFCS-nivå fastsettes vanligvis av lege og fysioterapeut, basert på hvordan barnet beveger seg i hverdagen. Foreldre spiller imidlertid også en viktig rolle i denne prosessen. 

Det finnes et eget spørreskjema for familier som heter «GMFCS Family and Self-Report Questionnaire». Det er tilgjengelig på flere språk og kan lastes ned via CanChild. Skjemaet finnes for fire aldersgrupper: 
  • 2–4 år
  • 4–6 år
  • 6–12 år
  • 12–18 år
Spørreskjemaet hjelper foreldre med å beskrive barnets typiske bevegelsesmønster hjemme, på skolen og i nærmiljøet – altså det reelle hverdagsbildet. 

Studier viser at foreldre ofte er svært presise når de bruker dette skjemaet for å identifisere barnets GMFCS-nivå. Derfor kan foreldrenes involvering være svært verdifull for helsepersonell som ønsker en mest mulig realistisk og helhetlig forståelse av barnets motoriske ferdigheter.

Kan GMFCS-nivået endre seg over tid? 

GMFCS er utviklet for å klassifisere alvorlighetsgrad, ikke for å måle små endringer i funksjon som følge av trening. For å måle funksjonsendringer brukes vanligvis Gross Motor Function Measure (GMFM-66). 

GMFCS-nivåene har vist seg å være relativt stabile etter toårsalder, og de fleste barn (72–84 %) endrer ikke nivå. Tallene viser likevel at noen kan oppleve endring. Dette skjer oftest i alderen 2–4 år. 

Hvorfor brukes GMFCS? 

Du lurer kanskje på hvorfor leger og terapeuter bruker GMFCS. En av hovedgrunnene er at systemet gir en tydelig og pålitelig beskrivelse av hvordan barnet beveger seg i hverdagen. Over tid har det også vist seg nyttig for å gi en generell pekepinn på hvordan motoriske ferdigheter kan utvikle seg etter hvert som barnet vokser. 

Fordi de fem GMFCS-nivåene er tydelig beskrevet og relativt enkle å skille mellom, brukes systemet bredt som verktøy i planlegging og beslutningstaking. Det kan hjelpe fagpersoner med å: 
  • planlegge terapi/trening og sette mål for tiltak 
  • forstå hvilken støtte barnet kan trenge hjemme, på skolen eller i nærmiljøet 
  • vurdere om ganghjelpemidler som gåstativ, gåtreningshjelpemiddel eller rullestol kan være nyttige nå eller i fremtiden 
Dette betyr ikke at barnets fremtid er avgjort av et GMFCS-nivå. GMFCS er ett av flere nyttige verktøy som hjelper fagpersoner og familier med å planlegge realistisk og eventuelle hjelpebehov. 

GMFCS brukes også i forskning. Det hjelper forskere med å beskrive grupper av barn på en presis måte og forstå det store spenn i bevegelsesferdigheter ved cerebral parese. Selv barn med samme diagnose kan ha svært ulike fysiske forutsetninger, og GMFCS gir en tydelig måte å beskrive disse forskjellene på. 

Er GMFCS det samme som GMFM? 

Nei, GMFCS og GMFM er to ulike verktøy: 

  • GMFCS = en klassifisering (hvilket nivå beskriver best barnets hverdagsmobilitet)

  • GMFM (Gross Motor Function Measure) = en test som måler endringer i motoriske ferdigheter over tid 
Enkelt forklart: 
  • GMFCS svarer på «Hvilket nivå passer best?»
  • GMFM svarer på «Hvilke ferdigheter er i endring?» 

Betyr et høyere GMFCS-nivå at fysioterapi ikke vil hjelpe? 

Et høyere GMFCS-nivå betyr ikke at for eksempel fysioterapi er mindre viktig eller mindre effektiv. Det betyr bare at barnet kan ha behov for en annen type tilpasning og støtte i hverdagen. Terapi kan bidra til: 
  • Komfort – redusere smerte, forebygge kontrakturer og sikre hensiktsmessig posisjonering 
  • Deltakelse – gjøre det lettere for barnet å delta i aktiviteter hjemme, på skolen og i nærmiljøet 
  • Selvstendighet – støtte barnet i å gjøre mest mulig selv 
  • Energieffektivitet – gjøre bevegelser enklere og mindre energikrevende 
  • Tilgang til lek, skole og sosialt liv – finne riktig hjelpemiddel eller strategi slik at barnet kan delta sammen med jevnaldrende 
 
På noen GMFCS-nivåer vil det være større fokus på utvikling av gangfunksjon. På andre nivåer vil fokuset være på trygg forflytning, rullestol opplæring, posisjonering i liggende, sittende og stående, kommunikasjon eller å gjøre daglige rutiner mer smidige og komfortable.
 
 
Fremgang betyr ikke alltid å «gå opp et nivå». Fremgang kan være å: 
  • sitte mer komfortabelt over lengre tid 
  • bruke elektrisk rullestol selvstendig 
  • ha mer energi gjennom skoledagen 
  • leke på en måte som oppleves inkluderende og meningsfull
Målene kan se ulike ut på forskjellige GMFCS-nivåer, men terapi kan være meningsfull, verdifull og livsforbedrende på alle nivåer. 
 
Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig
Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig

Rikke Damkjær Moen har mange års erfaring som klinisk fysioterapeut. Misjonen hennes er å sikre alle, uavhengig av mobilitetsproblemer, skal ha muligheten til å oppleve gleden og helsefordelene av fysisk aktivitet. Som vår medisinske fagansvarlig, er Rikke lidenskapelig opptatt av å dele kunnskap slik at individer med spesielle behov, familier, og medisinsk personell kan oppdage muligheter og løsninger Made for Movement kan tilby.