En kvinnelig fysioterapeut jobber med en ung gutt i et treningsrom mens hun strekker og styrker bena hans.

27.okt.2025Hvorfor er oppfølgning av hoftene så viktig ved cerebral parese?

Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig

Hofteluksasjon er en av de vanligste og mest alvorlige muskel- og skjelettkomplikasjonene hos barn med cerebral parese (CP). Tilstanden er sterkt forbundet med smerter, redusert funksjon, utfordringer med hygiene og nedsatt livskvalitet. Tidlig identifisering gjennom systematiske hoftekontroller kan forhindre utvikling til luksasjon og redusere behovet for omfattende kirurgiske inngrep.

I denne artikkelen kan du lese om: 
- Hvorfor oppstår hofteluksasjon hos barn med CP?  
- Hvor vanlig er hofteluksasjon hos barn med CP? 
- Hvorfor er hoftekontrollprogrammer viktige? 
- Hoftekontrollprotokoller 
- Hvor ofte gjøres hoftekontroller?

Hvorfor oppstår hofteluksasjon hos barn med CP?

Hos de fleste barn med CP er hoftene normale ved fødselen. Hofteproblemer utvikler seg gradvis på grunn av samspillet mellom muskelkraft og skjelettvekst.

Muskelubalanse: Ulik styrke og spenning i musklene rundt hoften kan gi et skjevt trekk mot leddet. Over tid skaper dette økt belastning på hofteskålen, og hoftekulen kan begynne å gli ut av stilling..
Spastisitet: Stramme og stive muskler (spastisitet) kan bidra til hofteproblemer, men det er viktig å huske at også barn med lav muskeltonus kan utvikle hofteluksasjon.
Posisjonering og mobilitet: Barn med mer alvorlig CP beveger seg ofte lite og tilbringer mye tid i samme stilling, enten sittende eller liggende. Dette gir lav og ensidig belastning på hofteleddene, som på sikt kan føre til feilstilling.

Hofteluksasjon oppstår vanligvis som et resultat av flere faktorer – muskelubalanse, posisjonering og redusert mobilitet – heller enn én enkelt årsak.

Les mer: Hvorfor oppstår hofteproblemer, og er det noe man kan forebygge?

Hvor vanlig er hofteluksasjon hos barn med CP?

Hofteproblemer er relativt vanlige hos barn med cerebral parese. I land uten oppfølgningsprogrammer – eller før slike ble innført – utvikler omtrent 35 % av barna hofteluksasjon.

Risikoen er nært knyttet til graden av motoriske vansker, klassifisert etter Gross Motor Function Classification System (GMFCS):

GMFCS I–II: Barn som kan gå selvstendig har svært lav risiko (<5 %).
GMFCS III: Barn som bruker rullator eller krykker har moderat risiko (15–30 %).
GMFCS IV–V: Barn som hovedsakelig bruker rullestol har høy risiko (40–90 %).

Ettersom risikoen øker med redusert mobilitet, bør hoftekontroll starte allerede ved 2-årsalder, eller så snart CP mistenkes, slik at tidlige tegn kan fanges opp før symptomer viser seg.

Hvorfor er hoftekontrollprogrammer viktige?

Hoftekontrollprogrammer gir en strukturert og standardisert oppfølging av hofteutviklingen hos barn med CP. Programmene kombinerer kliniske undersøkelser og røntgenkontroller, og har vist seg å være avgjørende for å forebygge hofteluksasjoner.

Tidlig oppdagelse: Hofteutglidning utvikler seg gradvis og gir ofte ingen symptomer i starten. Regelmessige røntgenundersøkelser gjør det mulig å oppdage små endringer tidlig og forhindre videre utvikling.
Mindre smerter og færre operasjoner: Når problemer oppdages tidlig, kan behandlingen være enklere og mindre omfattende. Dette reduserer risikoen for smertefulle luksasjoner og store operasjoner senere.
Tilpasset barnets funksjonsnivå: Hyppigheten på kontrollene tilpasses barnets funksjon. Barn som går selvstendig følges sjeldnere, mens barn som bruker rullestol følges tettere.
Dokumentert effekt: Erfaring fra nasjonale programmer, som i Sverige og Australia, viser en reduksjon i hofteluksasjoner fra rundt 35 % til under 1 % når kontrollprogrammer brukes.

Kort sagt er hoftekontroll en kunnskapsbasert og kostnadseffektiv strategi som reduserer risikoen for hofteproblemer betydelig, og bør inngå som en fast del av oppfølgingen ved CP.

Hoftekontrollprotokoller

Mange land har etablert nasjonale protokoller, blant annet Sverige (CPUP), Norge (NorCP) Australia (AUS guidelines), Danmark (CPOP) og UK/Ireland (CPIP). De har mange fellestrekk:

Klinisk undersøkelse

Leddbevegelighet
Smerte
Muskeltonus
Motorisk funksjon

Røntgenundersøkelser

Vanligvis brukes Reimers’ migrasjonsprosent (MP), som måler hvor stor del av hoftehodet som ligger utenfor hofteskålen.
Terskelverdier:
- - MP >30 % - hoften regnes som “i risiko” og tiltak vurderes.
  - MP >40–50 % - operasjon vurderes.

Registering av tiltak

- Kirurgi
- Botulinumtoksin
- Fysioterapi
- Ortoser

Noe variasjon finnes mellom de ulike nasjonale programmene når det gjelder undersøkelser og dokumentasjon.

Hvor ofte gjøres hoftekontroller?

Dette avhenger først og fremst av barnets GMFCS-nivå. I Norge ser røntgenprotokollen slik ut:

GMFCS I: Ingen røntgenundersøkelse, forutsatt at klinisk undersøkelse ikke viser tegn til hofteutglidning
GMFCS II: Røntgenundersøkelse ved 2 år og 6 års alder
GMFCS III-V: Røntgenundersøkelse snarest ved mistanke om CP. Deretter årlig røntgen frem til 8 år. Videre røntgenundersøkelser vurderes individuelt.

Kort oppsummert bidrar protokollene til å fange opp hofteproblemer tidlig, styre riktig behandling til riktig tid, og redusere risikoen for smertefulle luksasjoner og større kirurgiske inngrep.

Ressurser

Oppfølgningsprogrammer

Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig

Rikke Damkjær Moen har mange års erfaring som klinisk fysioterapeut. Misjonen hennes er å sikre alle, uavhengig av mobilitetsproblemer, skal ha muligheten til å oppleve gleden og helsefordelene av fysisk aktivitet. Som vår medisinske fagansvarlig, er Rikke lidenskapelig opptatt av å dele kunnskap slik at individer med spesielle behov, familier, og medisinsk personell kan oppdage muligheter og løsninger Made for Movement kan tilby.