Det finnes mange ulike typer ståhjelpemidler, og hvilken type man velger avhenger av behovet. De vanligste typene er:

Dorsalt ståstativ - støtten er på baksiden av kroppen og personen plasseres på ryggen før han/hun vippes opp i stående stilling. 

Frontalt ståstativ - støtten er på fremsiden av kroppen og personen komme inn i hjelpemidlet enten fra stående eller sittende til stående. Bruken av et slik hjelpemiddel forutsetter at personen har hodekontroll og har behov for mindre assistanse i forflytningen. 

Ståstativ med oppreisningsfunksjon fra sittende til stående - hvor personen plasseres i sittende, og ved hjelp av elektrisk oppreisningshjelp, kommer fra sittende til stående. Oppreisningsfunksjonen imøtekommer spesielt godt posisjonering når det er begrenset lettbevegelighet i knær og hofter.

Personer som tilbringer mye av dagen i rullestol sitter i en stilling der bein og hofter er bøyd. Muskler og ledd kan over tid i samme stilling bli forkortet og stive. I stående posisjon strekkes muskler og ledd, noe som har vist seg å forebygge utvikling av kontrakturer. I vektbærende posisjon blir skjelettet utsatt for belastning, og det er viktig for å bevare styrken i knoklene.  

Ubehag og smerter relatert til trykkpunkter, som i verste fall utvikles til trykksår, kan oppleves av personer som ligger eller sitter mesteparten av døgnet.  Dette kan forebygges med variasjon av stillinger. Blant annet vil det å komme opp i stående avlaste utsatte trykkpunkter.   

I tillegg har det vist seg at hjerte- og karsystemet, fordøyelse og respirasjon påvirkes av å stå oppreist.  

Å komme opp i en stående posisjon er ikke minst uvurderlig i sosiale sammenhenger. Samhandling og kommunikasjon «face to face» styrker følelsen av å være inkludert, av å kunne delta, mestre og det gir selvtillit.