Alexander ble født ekstremt prematur under svært kritiske omstendigheter. Til tross for en kropp som i utgangspunktet ikke var klar for verden, har han overkommet utallige utfordringer og vist utrolige fremskritt. Nå, fire år senere, er han en aktiv gutt som elsker å utforske verden i sin NF-Walker.
In denne artikkelen kan du lese om:
- Alexander og hans familie
- En vanskelig start på livet
- Øyeblikk som ga håp
- Alexander lar seg ikke stoppe
- De første stegene
- NF-Walkers betydning for motorisk utvikling
- Leve livet til det fulle
Alexander og hans familie
Alexander er en 4 år gammel gutt med en sterk vilje og et blikk som alltid er rettet fremover mot nye eventyr. Alexander har mange interesser, blant annet å lytte til musikk, danse og lese bøker. Han elsker alt som lager lyd og beveger seg, og nyter fart og bevegelse i ulike former.
Med sin ubøyelige nysgjerrighet og utforskningsglede tar han med seg mamma Susanne og pappa Tomas på en endeløs reise, fylt med oppdagelser og små triumfer. Hver dag byr på nye utfordringer og seire, som får Alexander til å stråle av stolthet når han overvinner dem. Hans tapperhet og entusiasme for livet gjør ham til en inspirasjon for alle som møter ham, og hans reise er et levende bevis på styrken som kan vokse ut av den mest skjøre begynnelsen
Se Alexander sin historie og hvordan han bruker sin NF-walker:
En vanskelig start på livet
Susanne og Tomas hadde i mange år kjempet for å få barn, så da de fikk vite at et lite liv vokste i magen, var lykken enorm. Gleden ble imidlertid raskt snudd til bekymring da Susanne plutselig fikk kraftige magesmerter i svangerskapsuke 24. Under dramatiske omstendigheter som nesten kostet både Susanne og babyen livet, ble Alexander født i uke 24+3, bare 750 gram og 30 centimeter lang, gjennom et akutt keisersnitt.
I løpet av de første ukene ble den nybakte familien kastet mellom håp og fortvilelse. Da Alexander bare var noen dager gammel, fikk han en alvorlig hjerneblødning. Selv om Alexander så ut til å komme seg bra etter denne skremmende hendelsen, kom neste motgang raskt. På grunn av hans ekstreme prematuritet var Alexanders lunger underutviklet og nær ved å kollapse. Foreldrene måtte forberede seg på det verste mens Alexander kjempet for livet i respirator. Men nok en gang viste han en utrolig vilje til å overleve.
Øyeblikk som ga håp
Alexander ble født så tidlig at øynene hans ennå ikke hadde åpnet seg. Foreldrene, fylt av frykt og sorg, bekymret seg for at Alexander skulle sovne inn uten å noen gang ha sett dem. Derfor ble det et uforglemmelig og følelsesladet øyeblikk da Alexander, litt over to uker etter fødselen, endelig åpnet øynene sine. Det var ikke bare et viktig utviklingssteg, men også en kilde til enorm glede, lykke og håp midt i alt det vanskelige
Etter å ha tilbrakt fem måneder på sykehus, fikk familien endelig komme hjem. Men det tok ikke lang tid før Alexander ble syk igjen og trengte sykehusbehandling på nytt. Denne gangen hadde han fått hjernehinnebetennelse, og nok en gang måtte familien sette livet på pause. Til tross for de vanskelige minnene fra Alexanders sykdomsperioder, husker Susanne et spesielt øyeblikk med varme. «Da Alexander hadde hjernehinnebetennelse, hadde han så mye smerter, og jeg husker at han i flere dager så på meg og prøvde å smile, men det gikk ikke fordi smerten tok over. Derfor var det et stort øyeblikk da han endelig kunne smile og le igjen. Da rant gledestårene på meg.»
Alexander lar seg ikke stoppe
I løpet av Alexanders første leveår ble åtte måneder tilbrakt på sykehus, hvor han for det meste lå stille. Da Alexander var litt over ett år gammel, kunne han endelig begynne å oppdage kroppen sin og utvikle sine ferdigheter.
Alexander har en uspesifisert CP-diagnose som resulterer i spastisitet i bena, forstyrret motorikk i kroppen, munnen og svelget, samt at han er non-verbal. Han har også en lungesykdom, hørselstap og hydrocefalus. Flere av diagnosene skyldes den tidlige fødselen – at ulike kroppsdeler ikke fikk modnes ferdig i magen. Men når det gjelder selve hjerneskaden han har, vet man ikke hva av det han har vært gjennom som har forårsaket hva. Den kaotiske fødselen, hjerneblødningen eller hjernehinnebetennelsen. Men én ting er sikkert, det hindrer ham ikke fra å nå sitt fulle potensial og utforske verden med stor glede.
Les mer om: Hva er cerebral parese?Hva er ekstremprematur?
Et barn anses som ekstremt prematurt når det fødes før den 28. svangerskapsuken. Dette betyr at barnet er minst 12 uker for tidlig født. Denne for tidlige fødselen er ofte assosiert med lav fødselsvekt, vanligvis mindre enn 1000 gram. Ekstremt prematurt fødte barn har dessverre en økt risiko for helseproblemer og komplikasjoner på grunn av sine umodne organer og systemer. Den intensive pleien de trenger rett etter fødselen er avgjørende for deres overlevelse og utvikling.
De første stegene
Da Alexander var 2,5 år gammel, var det på tide for ham å prøve ut sitt første ganghjelpemiddel. Fysioterapeuten foreslo at de skulle prøve en NF-Walker, siden den kunne gi støtte til hele kroppen og guide ham gjennom gangbevegelsen med gåpinner, ettersom han ennå ikke initierte noen steg selv. Siden Alexander var så liten, akkurat 70 cm lang, var det behov for et micro-kit til NF-Walker. Et micro-kit består blant annet av mindre hjul for å komme nærmere bakken, slik at også helt små barn kan ha glede av å gå i hjelpemiddelet. Med nysgjerrige øyne og et stort smil tok Alexander sine første steg allerede på utprøvningen av hjelpmiddelet. Det ble startskuddet for en motorisk reise i rakettfart. 
Les mer om: Hvorfor er tidlig intervensjon viktig for et barns helse og trivsel?
NF-Walker’s betydning for motorisk utvikling
Alexander hadde akkurat lært seg å sitte, om enn noe ustødig, da han fikk sin NF-Walker. Etter at han begynte å bruke hjelpemiddelet, opplevde foreldrene at hans motoriske utvikling tok fart. De merket en tydelig forbedring i stabilitet og balanse, både i sittende og stående, og at Alexander begynte å bruke kroppen mer og utvikle andre motoriske ferdigheter. Raskt hadde han lært seg å krabbe og begynte gradvis også å reise seg mot møbler. Pappa Tomas forteller om overraskelsen da han en dag kom inn i stuen og så Alexander sittende i sofaen og lo, lykkelig og stolt over å ha kommet seg opp i sofaen helt på egen hånd. 
Ved å bruke NF-Walker daglig ble Alexander mer selvsikker og selvstendig i sine bevegelser. Gå-pinnene hjalp til med å styre stegene, men gradvis begynte han å følge med i stegene og bruke sin egen kraft mer og mer. Til slutt kunne de fjerne gå-pinnene, og nå går Alexander helt selv i sin NF-Walker med høy fart.
“Siden han liker bevegelse, merker vi hvor glad og lykkelig han blir nå som han har lært seg å gå selvstendig i NF-Walker" Susanne, mamma til Alexander
Susanne forklarer at NF-Walker har gitt Alexander betydelig mer enn bare motorisk utvikling. Når han står og går i NF-Walker, ser han verden fra et annet perspektiv, noe som gjør at han er på samme nivå som jevnaldrende. Med begge hendene fri kan han bruke dem på en annen måte enn når han krabber. Han kan strekke seg, nå og gripe ting mer effektivt. "Vi ser at dette påvirker ham positivt, da han har mulighet til å bli mer selvstendig, og vi tror også at det styrker selvtilliten hans til å lykkes enda mer på egen hånd," fortsetter Susanne.
Les mer om: Dette kan barnet ditt oppnå ved å bruke NF-Walker
Lever livet til det fulle
Alexanders reise har vært fylt med utfordringer som få kan forestille seg. Med en kropp som i utgangspunktet ikke var klar for verden, har han gjennomgått utallige behandlinger og måttet kjempe for hver eneste fremgang. Den lille gutten, som en gang var så skjør, har demonstrert en besluttsomhet som inspirere alle rundt ham. Med tiden har Alexander ikke bare lært seg å gå; han har erobret verden på sine egne premisser og lever nå et fullverdig liv.
For Susanne og Tomas har livet blitt en reise der de tar en dag av gangen. Det er selvsagt perioder hvor livet byr på utfordringer og de kan bryte sammen. Da hjelper de hverandre til å fokusere på det som er positivt og verdsette hvert øyeblikk sammen med Alexander. De beundre hele tiden hans fremgang og nysgjerrighet på livet.
Hver dag med Alexander er fylt med oppdagelseslyst, og hans livsglede smitter over på alle rundt ham. Med utholdenhet, mot og en sterk vilje, er Alexander virkelig et levende bevis på at selv de største utfordringene kan overvinnes.
Tomas beskriver Alexander som deres lille mirakel: 'Vi hadde kjempet i så mange år for å få ham, og da han endelig kom, visste vi ikke engang om vi skulle få beholde ham hos oss. Og her sitter vi i dag med en veldig glad gutt som gjør fremskritt etter fremskritt. » Han er virkelig vårt idol og superhelt» avslutter Susanne.
Takk Alexander, Susanne og Tomas for at dere deler historien deres. La oss alle verdsette hvert øyeblikk og aldri gi opp håpet, uansett hvilke hindringer vi møter på veien. Hvert fremskritt, uansett hvor lite eller stort det måtte være, er et steg fremover mot en lysere fremtid. 
