Å se barnet sitt vokse opp er en reise full av små og store milepæler. Når barnet i tillegg har cerebral parese, kan veien være både annerledes og mer kompleks. Overgangen til voksenlivet er et slikt vendepunkt – en tid fylt av stolthet, håp, men også nye utfordringer.
I denne artikkelen får du lese om:
- Start tidlig – planlegg i god tid
- Overgang fra barnehabiliteringen(HABU) til voksenhabiliteringen(HAVO)
- Bygge livsferdigheter og selvstendighet
- Utdanning, arbeid og aktivitet
- Økonomi og rettigheter
- Den emosjonelle reisen
Start tidlig – planlegg i god tid
Overgangen fra barn til voksen er en stor milepæl, spesielt når man har cerebral parese. Den innebærer endringer i helseoppfølging, utdanning, arbeid, selvstendighet og rettigheter. Med tidlig planlegging, god forberedelse og støttende omgivelser kan foreldre styrke barnets selvtillit og legge et solid grunnlag for et godt voksenliv. Overgangen skjer ikke over natten – derfor anbefales det å starte planleggingen tidlig, gjerne allerede i ungdomsårene, rundt 14–16 år:
- Lag en helhetlig plan sammen med skole, helsetjenesten og kommunen.
- Bruk Individuell plan (IP) og koordinatorordningen for å sikre at alle tjenester samarbeider.
- Involver ungdommen i målsettingene – det handler om deres ønsker og fremtid.
Overgang fra barnehabiliteringen (HABU) til voksenhabiliteringen (HAVO)
I de fleste tilfeller vil det være en det være et samarbeide mellom barne- og voksenhabiliteringstjenesten i forbindelse med overgangen mellom tjenestene. Ikke alle vil ha behov for oppfølgning av HAVO, men dersom behov oppstår vil fastlegen kunne henvise til HAVO. Her har du noen tips til overgangsprosessen:
- Lag en mappe som oppsummer sykehistorien, inkludert diagnose, medisiner, hjelpemidler og behandlere.
- Forbered ungdommen på å ta mer ansvar for egen helse, for eksempel ved å forberede og stille spørsmål på konsultasjoner.
- Lag en overgangsplan sammen med koordinator i kommunehelsetjenesten og med spesialisthelsetjenesten. Dersom det blir bytte av koordinator kan det være fint å få til en overlapping.
Bygge livsferdigheter og selvstendighet
Selvstendighet kan se ulik ut for ulike ungdommer. Noen drømmer om å bo for seg selv, andre trives best med støtte i hverdagen. Uansett er det viktig å øve på ferdigheter som fremme selvstendighet:
- Daglige ferdigheter: matlaging, hygiene, husarbeid – med tilrettelegging der det trengs.
- Økonomi: åpne bankkonto, lære enkel budsjettering, og søke om støtteordninger.
- Sosialt liv: oppmuntre til fritidsaktiviteter, venner og deltagelse i fellesskap.
- Transport: se på løsninger som TT-kort, spesialtilpassede biler (via NAV hjelpemiddelsentral) eller tilrettelagt kollektivtransport.
Utdanning, arbeid og aktivitet
Foreldre har en nøkkelrolle i å støtte overgangen fra skole til utdanning eller arbeid:
- Videregående skole: Ungdom med CP har rett til tilpasset opplæring og kan få støtte gjennom PP-tjenesten.
- Etter videregående: Vurdere høyere utdanning, fagskole eller praksis. Statped og universiteter/høgskoler tilbyr tilrettelegging.
- Arbeid: NAV tilbyr tiltak som varig tilrettelagt arbeid (VTA), arbeidspraksis og yrkesrettet rehabilitering.
- Rettigheter: Arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge etter Arbeidsmiljøloven og Likestillings- og diskrimineringsloven.
Økonomi og rettigheter
Når barnet fyller 18 år, endrer mye seg juridisk og økonomisk:
- Man kan ha rett til grunn- og hjelpestønad
- Uføretrygd kan være aktuelt for de med varig nedsatt arbeidsevne.
- Familier bør vurdere vergeordning eller fremtidsfullmakt dersom barnet trenger hjelp med økonomiske og juridiske avgjørelser.
- Mange kommuner tilbyr også brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for økt selvstendighet.
Den emosjonelle reisen
Overgangen fra barn til voksen er ikke bare praktisk – den er også emosjonell.
- Det er naturlig å kjenne på bekymring, stolthet og usikkerhet som foreldre.
- Rollen som forelder går gradvis fra «omsorgsperson» til mer «coach» og støttespiller.
- Husk å også ivareta egne behov som forelder – og bruk nettverk og pårørendeforeninger for støtte.
Overgangen til voksenlivet for unge med cerebral parese er en prosess som krever planlegging, samarbeid og åpen dialog. Begynn tidlig, benytt tilgjengelige støtteordninger og ha fokus på både ressurser og individuelle ønsker.
Målet er ikke bare å sikre tjenester, men å legge til rette for at den unge kan få et mest mulig selvstendig og meningsfullt liv, med egne drømmer og mål i sentrum.
Nyttige lenker for foreldre
- Løvemammaene - Overganger fra barn til voksen – en veileder
- Helsenorge – Individuell plan og koordinator
- NAV – Trenger tilrettelegging på jobb eller i utdanning
- Unge funksjonshemmede
- Cerebral Parese-foreningen
