27. okt. 2026 Ut på byen i rullestol: konserter, klubber og karneval

Konsert, klubb eller karneval i rullestol – er det i det hele tatt mulig? Vera Krumm, Raymond Baafi og Lars Weber, som alle har en ryggmargsskade, forteller hva som kan gjøre det vanskelig å gå ut, hvilken rolle venner og hjelpemidler spiller, og hvorfor tilgjengelighet handler om langt mer enn trinnfri adkomst.

I denne artikkelen kan du lese om:

• hvordan personer med ryggmargsskade opplever konserter, klubber og karneval
• hvilke fysiske og sosiale barrierer som kan gjøre det vanskelig å gå ut
• hvordan hjelpemidler og venner kan bidra til deltakelse
• hvorfor det å ta imot hjelp ikke står i motsetning til selvstendighet
• hvorfor tilgjengelighet handler om mer enn trinnfri adkomst
• hvorfor personlige grenser er viktige når man feirer

Gå ut med venner, høre på musikk, le sammen og rett og slett ta del i det sosiale i noen timer. Å gå ut handler om langt mer enn underholdning. Det handler om fellesskap, tilhørighet og friheten til selv å bestemme hvordan du vil bruke fritiden din.

Etter en ryggmargsskade kan forutsetningene for dette endre seg. Trapper, trange lokaler, manglende heis eller en krevende reise dit kan gjøre det vanskeligere å delta på et arrangement. I tillegg kommer reaksjonene fra andre mennesker, som kanskje er godt ment, men som ikke alltid er til hjelp eller oppleves respektfulle.

Erfaringene til ekspertene våre, Vera Krumm, Raymond Baafi og Lars Weber, som alle har en ryggmargsskade, viser at det er mulig å gå ut i rullestol. Men om en konsert eller en kveld på klubb faktisk er tilgjengelig og hyggelig, avhenger av mange faktorer.

På konsert i rullestol

Vera beskriver hvor positivt en konsert kan oppleves som rullestolbruker. Hun dro på en konsert i nabolaget sitt i rullestolen med ståfunksjon. I nesten to timer sto hun i den, lyttet til musikken og tilbrakte kvelden med venner og bekjente.

«Vi hadde det bare så gøy. […] Jeg følte meg helt normal og nøt virkelig å være en del av publikum og konserten.»
- Vera Krumm

Det Vera satte mest pris på, var at ryggmargsskaden hennes ikke sto i fokus under konserten. I det øyeblikket var hun rett og slett en konsertgjenger og en del av publikum.

Erfaringen hennes viser også hvor viktig det kan være med hjelpemidler som er tilpasset individuelle behov. Rullestolen med ståfunksjon ga henne en annen posisjon i rommet og gjorde det mulig å oppleve konserten i øyehøyde med de andre gjestene. Tilgjengelighet handler ikke bare om å komme seg inn på et arrangement i det hele tatt. Det handler også om å kunne oppleve arrangementet på en måte som passer din egen situasjon og dine personlige behov.

Selv bestemme når funksjonsnedsettelsen skal være tema

Veras kveld hadde imidlertid også en annen side. Etter konserten spurte to kvinner henne direkte om ulykken hennes og fortalte historien om en annen person med ryggmargsskade.

Akkurat da ønsket hun ikke å snakke om lammelse, tap av funksjon eller konsekvensene av ulykken. Derfor valgte hun å gå sin vei før møtet kunne ødelegge det som hadde vært en fantastisk kveld.

Dette er også en viktig del av selvbestemmelse: Personer med funksjonsnedsettelse har rett til selv å bestemme når de vil snakke om historien sin, kroppen sin eller begrensningene sine.

Karneval i rullestol: Dette kan venner gjøre mulig

Ray forteller om dagen da han feiret karneval (karneval er en årlig og viktig feiring i Tyskland) for første gang på flere år. Han beskriver opplevelsen svært åpent:

«Å feire karneval i rullestol på en klubb eller en pub er en prøvelse.»
- Raymond Baafi

Likevel bestemte han seg for å dra. Kvelden ble først og fremst mulig takket være venner og bekjente som selv driver en pub. Dermed visste Ray at det kunne legges til rette på stedet slik at han kunne delta. Ved hjelp av rullestolen og ortosene kunne han feire i øyehøyde med de andre – helt bokstavelig.

«Og det er noe som er virkelig, utrolig verdifullt.»
- Raymond Baafi

Erfaringen hans viser at en ryggmargsskade ikke alltid avgjør om en aktivitet er mulig. Ofte handler det om hvorvidt omgivelsene er tilgjengelige, om egnede hjelpemidler er på plass, og om folk er villige til å finne løsninger sammen. Særlig venner kan spille en viktig rolle her – ikke ved å ta over alt, men ved å bidra til å skape forutsetningene for reell deltakelse.

På klubb i rullestol: Når oppmerksomhet blir en barriere

Lars beskriver en annen utfordring ved utelivet som rullestolbruker. På klubber blir han særlig ofte oppsøkt av andre gjester. Mange vil gi ham en high five, fortelle ham hvor kul fyr han er, eller bevisst starte en samtale med ham.

Mye av dette er nok ment vennlig eller anerkjennende. Men når alkohol er med i bildet, blir personlige grenser fort overskredet. Lars forteller også om upassende vitser – som kommentaren om at folk jo bare kunne sette seg på fanget hans.

«Og for å være ærlig er det også ganske ekkelt å håndhilse på 200 mennesker i løpet av én kveld på klubben. Det er et mareritt.»
- Lars Weber

Den konstante oppmerksomheten gjør at Lars ikke bare kan nyte kvelden i fred. Noen ganger stiller vennene hans seg bevisst rundt ham, slik at fremmede ikke stadig kommer bort og snakker til ham.

Erfaringen hans viser at selv velment oppmerksomhet kan bli en belastning når en person gang på gang blir redusert til rullestolen sin. Et utested kan være fysisk tilgjengelig og likevel ikke oppleves inkluderende.

Barrierene begynner ofte før arrangementet

Om en kveld blir vellykket, avgjøres ofte allerede på veien dit. Lars beskriver kollektivtransport som en av de største barrierene for ham. En heis som er ute av drift, eller en uventet høydeforskjell mellom tog og plattform kan plutselig gjøre det umulig å reise på egen hånd.

Særlig ved konserter, klubbkvelder og karneval skjer hjemreisen ofte sent på kvelden, når det finnes færre alternativer. Derfor handler et tilgjengelig arrangement ikke bare om inngangen, men også om hvorvidt det er realistisk å komme seg dit og hjem igjen.

Ikke alle rullestoler stiller de samme kravene

Om et lokale er tilgjengelig i praksis, avhenger også av hvilken type rullestol man bruker. Vera forklarer at den elektriske rullestolen hennes gir henne mye stabilitet, en oppreist stilling og bevegelsesfrihet. Samtidig er den så tung at den ikke bare kan bæres opp eller ned trapper på stedet. En lettere manuell rullestol ville vært mer fleksibel i slike situasjoner, men ville gitt henne mindre fysisk støtte.

Dette viser at et arrangement ikke automatisk er like tilgjengelig for alle rullestolbrukere.

Være fleksibel og ha en plan B

Ikke alle situasjoner kan planlegges fullt ut på forhånd. En heis kan være ute av drift, en inngang kan vise seg å være mindre tilgjengelig enn forventet, eller man kan trenge hjelp på kort varsel.

For Vera er det å ha en plan B derfor en del av hva selvstendighet betyr for henne. Hun vil ikke at hindringer skal stoppe henne fra å gjøre ting. Samtidig betyr ikke selvstendighet for henne at hun må klare alt uten hjelp.

«Det er helt klart at man aldri er uavhengig. Selv ikke folk uten ryggmargsskade er uavhengige.»
- Vera Krumm

Det som betyr mer for Vera, er å gjøre det hun kan på egen hånd, ta sine egne beslutninger og organisere hverdagen slik at hun kan nå målene sine – også med assistanse eller støtte.

Selvstendighet betyr frihet

Hvorfor er konserter, klubber, karneval og andre arrangementer så viktige i utgangspunktet?

Fordi det ikke bare handler om musikk eller underholdning. Det handler om vennskap, felles minner og det å selv kunne bestemme hvordan du vil bruke fritiden din.

Ray oppsummerer denne tanken perfekt i deres felles samtale om temaet:

«Selvstendighet er frihet.»

For ham betyr denne friheten å komme seg ut, møte folk, nyte fritidsaktiviteter og utforske verden – med eller uten støtte.

Ut på byen i rullestol: Mulig, men ingen selvfølge

Det er mulig å gå ut i rullestol, selv om barrierer kan gjøre en kveld mer krevende. Samtidig viser erfaringene som ble delt i samtalen, hvor stor forskjell egnede hjelpemidler, et støttende nettverk og tilgjengelige lokaler kan utgjøre.

Ansvaret for deltakelse kan ikke ligge hos personer med funksjonsnedsettelse alene. Arrangører, transportselskaper og eiere av klubber, puber og konsertlokaler må også legge til rette for at folk kan delta så selvstendig som mulig. Fleksibilitet kan hjelpe når uventede hindringer oppstår, men den kan aldri erstatte manglende tilgjengelighet.

Når disse forutsetningene er på plass, kan tilgjengelige arrangementer igjen gi det de egentlig handler om: felles opplevelser, tilhørighet og glede.